Fire historiske bilder fra Norge på 1800-tallet

Eidsvoll 1814

Dette bilde er fra Eidsvoll 1814. Det var her Norge fikk sin grunnlov. 17.mai møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Selvstendighetspartiet mente at grunnlovsarbeidet ikke var avsluttet før kongen var valgt. Kristian Fredrik ble valgt til Norges konge, og grunnloven ble undertegnet av alle representantene. Grunnloven var preget av maktfordelingsprinsippet til Montesquieu.

Statsbygningen

Bilde av statsbyggingen viser hvordan samfunnet var bygget opp på denne tiden. Bøndene hadde betydelig politisk makt i Norge selv om de i mange saker lot seg lede av embetsmennene. Men i tillegg til de selveiende bøndene fantes de en underklasse av husmenn, tjenere og arbeidere som falt utenfor det politiske Norge. Inspirert av februarrevolusjonen i Frankrike 1848 reiste de seg under sosialisten og arbeidslederen Marcus Thrane. Det ble stiftet 400 foreninger med 30 000 medlemmer, en massebevegelse. I tillegg til hovedkravet, som gjaldt stemmerett for alle voksne menn, la de fram en rekke sosiale og økonomiske krav for å bedre kårene til folk som led i nød. 

Johan Sebastian Welhaven

Henrik Wergeland 

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var forfattere i Norge rundt 1830 årene. Wergeland var en opprører som ville forandre samfunnet. Han mente at man gradvis skulle utvikle dansk i retning av norsk ved å ta inn norske ord og bøyningsformer i det danske skriftspråket. Wergelands linje ble senere på 1800-tallet fulgt opp av læreren Knud Knudsen, som konkret foreslo å fornorske en rekke danske ord. Resultatet av Knudsens arbeid ble et norsk skriftspråk med rot i det danske språket, en slags dansk-norsk. Johan Sebastian Welhaven var også en forfatter. Han ville beholde det danske skriftspråket for å bevare forbindelsen til dansk kultur. Welhaven og Wergeland hadde to helt forskjellige meninger om skriftspråket. Disse to forfatterne hadde mye innvirkning på det skriftlige i Norge på denne tiden. Derfor syns jeg Welhaven og Wergeland var viktige for Norge.

Brudeferden i Hardanger

Brudeferden i Hardanger ble malt av Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. I maleriet har mange av de nasjonalromantiske symbolene fått plass. Stavkirken helt bakerst i bilde, markerer forbindelsen til den gamle norske middelalder staten, mens det feststemte, bunadskledde brudefølge omringes av snøkledde fjell, grønne lier og en vakker, blå fjord. Jeg synes dette er et viktig bilde i norsk historie på 1800-tallet fordi bildet viser hvor viktig det var for Norge med nasjonalismen. De nasjonalistiske tankene var en stor rolle i Norge på denne tiden.