Retorikk

Etos

Etos er taleren eller skribenten, altså troverdigheten og personligheten til avsenderen. Det handler om å overbevise gjennom tillit. Det vil si at mottakeren skal ha tillit til deg som avsender. Det er viktig når du skal vinne, eller overbevise leseren i for eksempel en saklig eller argumenterende tekst eller appell. For at du skal overbevise, må vi ha tillit til og stole på den som vil overbevise oss. For eksempel at en foreleser ser troverdig ut, er saklig, og har et reelt innhold i teksten eller talen. Det oppnås ved å være saklig og ha pålitelig innhold. Mottakeren vurderer avsenderens troverdighet. For å vise troverdighet kan det være lurt å tenke på kroppsspråk og hvordan du snakker. For eksempel hvis man skal overbevise noen i en sak, men en ser ned i bakken og mumler. Det er da vanskelig å overbevise mottakeren. En taler kan styrke troverdigheten sin ved å være saklig og henvise til fakta kilder som forskere eller andre fagpersoner. Han kan gjerne bruke patos og må ha nok kunnskap om det han taler om. Hvis han taler til et folk kan han appellere til dem og prøve å tilfredsstille den. Han kan understreke viktige punkter ved å ta pauser eller ved å snakke høyere, saktere og tydeligere. Noe som også er viktig er at man er godt forberedt og at man klarer å uttale seg om et emne. Etos er knyttet til avsenderen og hvilket forhold man etablerer til mottakeren. Dette kan foregå gjennom muntlig eller skriftlig tekst. Alt handler om at avsenderen må få tillit til mottakeren og troverdighet.

Logos

Logos er det saklige innholdet i teksten, altså saken. Logos fremsetter argumentasjon gjennom ytringer. Det handler om å overbevise gjennom bruk av fornuftige argumenter. For at en mening  til mottakeren skal overbevise, må avsenderen ha gode argumenter. For å ha en bra logos appell er det viktig at den er bygget på kunnskap og viser eksempler. En tekst eller en tale kan virke mer overbevisende hvis personen bruker kilder eller fakta som kan undersøkes. I en tekst som skal ha logos, er det viktig å bruke gode eksempler, vise troverdige kilder og bruke saklig argumentasjon. Det må stemme overens med vår virkelighetsoppfatning. Et yrke som det er viktig å bruke logos, er en advokat. En advokat må hele tiden overbevise mottakeren om at de har rett. De må derfor bruke troverdige kilder og bruke saklig argumentasjoner for å overbevise mottakeren. Et annet yrke som de bruker mye logos, er en politiker. Politikere har ofte taler der de snakker om ting som de vil overbevise mottakerne om. De må ha gode argumenter og alt må være saklig. Det er derfor viktig at en politiker bruker mye logos i sine taler eller tekster.

Patos

Patos handler om å vekke følelser hos mottakeren. Det å vekke følelser slik at mottakeren blir interessert og forstår bedre. Når du skal overbevise noen, kan det være lurt å vekke engasjement. I patos kan du si noe om egne følelser , beskrive en følelsesladd situasjon, knytte teksten til egne opplevelser eller til felles opplevelser eller bruke gjentakelser, kontraster, språklige bilder og andre språklige virkemidler. Patos holder mottakeren interessert.  For eksempel kan en taler bruke humor for å fenge mottaker. Avsender kan også spille på triste følelser som noe vi har felles, for eksempel barn, familie eller samvittighet. Patos betyr i dagligtalen gjerne overdreven eller melodramatisk bruk av følelsesmessige virkemidler. For eksempel reklamen fra Plan fadder, der de spiller på følelsene til mottakeren og samvittigheten til mottakeren. I denne reklamen viser de at unger har det vondt og at de trenger hjelp. Ofte innenfor patos er nasjonalfølelsen noe mange spiller på. Den norske folkesjelen, norsk natur med høye fjell og dype fjorder. Dette blir ofte brukt i for eksempel statsministerens og kongens nyttårstale. Også i reklamer blir dette brukt, som Tine ofte gjør. Patos er det de aller fleste talere bruker. Som sagt over blir det skapt bånd mellom taleren og mottakeren. Hvis taleren får følelsene i sving har han mottakerens oppmerksomhet og de blir mer mottakelige for det han har og si.