Fire historiske bilder fra Norge på 1800-tallet

Eidsvoll 1814

Dette bilde er fra Eidsvoll 1814. Det var her Norge fikk sin grunnlov. 17.mai møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Selvstendighetspartiet mente at grunnlovsarbeidet ikke var avsluttet før kongen var valgt. Kristian Fredrik ble valgt til Norges konge, og grunnloven ble undertegnet av alle representantene. Grunnloven var preget av maktfordelingsprinsippet til Montesquieu.

Statsbygningen

Bilde av statsbyggingen viser hvordan samfunnet var bygget opp på denne tiden. Bøndene hadde betydelig politisk makt i Norge selv om de i mange saker lot seg lede av embetsmennene. Men i tillegg til de selveiende bøndene fantes de en underklasse av husmenn, tjenere og arbeidere som falt utenfor det politiske Norge. Inspirert av februarrevolusjonen i Frankrike 1848 reiste de seg under sosialisten og arbeidslederen Marcus Thrane. Det ble stiftet 400 foreninger med 30 000 medlemmer, en massebevegelse. I tillegg til hovedkravet, som gjaldt stemmerett for alle voksne menn, la de fram en rekke sosiale og økonomiske krav for å bedre kårene til folk som led i nød. 

Johan Sebastian Welhaven

Henrik Wergeland 

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var forfattere i Norge rundt 1830 årene. Wergeland var en opprører som ville forandre samfunnet. Han mente at man gradvis skulle utvikle dansk i retning av norsk ved å ta inn norske ord og bøyningsformer i det danske skriftspråket. Wergelands linje ble senere på 1800-tallet fulgt opp av læreren Knud Knudsen, som konkret foreslo å fornorske en rekke danske ord. Resultatet av Knudsens arbeid ble et norsk skriftspråk med rot i det danske språket, en slags dansk-norsk. Johan Sebastian Welhaven var også en forfatter. Han ville beholde det danske skriftspråket for å bevare forbindelsen til dansk kultur. Welhaven og Wergeland hadde to helt forskjellige meninger om skriftspråket. Disse to forfatterne hadde mye innvirkning på det skriftlige i Norge på denne tiden. Derfor syns jeg Welhaven og Wergeland var viktige for Norge.

Brudeferden i Hardanger

Brudeferden i Hardanger ble malt av Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. I maleriet har mange av de nasjonalromantiske symbolene fått plass. Stavkirken helt bakerst i bilde, markerer forbindelsen til den gamle norske middelalder staten, mens det feststemte, bunadskledde brudefølge omringes av snøkledde fjell, grønne lier og en vakker, blå fjord. Jeg synes dette er et viktig bilde i norsk historie på 1800-tallet fordi bildet viser hvor viktig det var for Norge med nasjonalismen. De nasjonalistiske tankene var en stor rolle i Norge på denne tiden.

Europa oppdager Amerika

Amerika var det kontinentet europeerne fikk størst og mest konsekvenser av etter erobringen. Møte mellom Europa og de amerikanske samfunnene førte til utsletting av store deler av befolkningen på kontinentet.

Folketallet i Amerika var mellom 30 og 60 millioner når Columbus kom der rundt 1500 tallet. Da Columbus kom døde mange av de innfødte. Etter bare noen tiår så var 17 millioner indianere blitt til 1,9 millioner. Grunnen til at det var så mange som døde, var fordi europeerne tok med seg sykdommer. De som bodde i Amerika hadde vært veldig isolerte. I Europa var folk utsatt for mange sykdommer og det gjorde at de ble immune mot en del sykdommer. Indianerne hadde ikke immunitet og derfor var det så mange av dem som døde. På grunn av det, fikk indianersamfunnet store konsekvenser. Sykdommene rammet både de fattige og rike, mektige og slaver. Slik forsvant også hele samfunnet. Landsbyer ble forflyttet fordi det ikke lenger var nok folk til å dyrke jorda. Europeerne møtte derfor liten eller ingen motstand, og de måtte i praksis bygge opp nye europeiske samfunn. For de europeiske landene var Amerika også en ressurs. Det kom mange varer derfra og det ble en stad de kunne sende deler av det vestlige europeiske befolkningen til.  Siden de nye koloniene lenge var avhengige av forsyninger fra andre land, ble de og viktige for vareproduksjonen i de europeiske landene.

Det nye Europa tar form

1. Det var store omveltinger på denne tiden. Verdensdelene ble knyttet sammen. Det ble et nytt økonomisk system med kapitalisme. Colombos skulle oppdage India, men han kom ikke til India. Han oppdaget et kontinent, Amerika. Det ble starten av Europas kolonisering. De opprinnelige kulturene ble utryddet av krig og sykdommer som europeerne tok med seg. Reformasjonen var en viktig del av omveltningene i denne perioden. På begynnelsen av 1500 tallet kritiserte Martin Luther den katolske kirken. Folk måtte betale for å få tilgivelse for sine synder. Kritikken ble oppfattet som farlig for pavens autoritet og krikens økonomi. Kritikken ble skrevet ned og ble delt ut over Europa. Striden førte til en splittelse i Europa, mellom en katolsk og en protestantisk del. I 1600 tallet vokste det fram en selvstendig vitenskapelig tenkemåte frigjort fra religion. Fikk aller størst betydning innenfor astronomi og fysikk.

2. Det ble ikke kaldt for oppdagelser, fordi Amerika var allerede oppdaget. Vi kaller det derfor for Europas oversjøiske ekspansjon.

3. Gjenfødelse av antikkens kunst og kultur. Det var et radikalt brydd mot middelalderens menneskesyn og verdensbilde. Var også preget av Samling. Mennesket ble satt i sentrum i stedefor gud, menneskene var ikke bare syndefulle, men selvstendige.